Berneren har sin opprinnelse i Bern-regionen i Sveits. Det er ikke vanskelig å være enig med den sveitsiske hundeeksperten professor Albert Heim, som gav rasen navnet Berner Sennenhund i utsagnet: Det er vel "DEN VAKRESTE HUNDEN". Hunderasen har imidlertid levd helt tilbake til romertiden i Dübachtal, et fjellområde syd for Bern.
Berneren er langhåret, trefarget og over middels stor. Den er kraftig bygget, men er harmonisk, bevegelig og velproposjonert. Idealhøyden for en hanne er 66-68 cm høy, tispe 60-63 cm.
Berneren skal være selvsikker, oppmerksom, vaktsom, modig, godmodig og hengiven ovenfor folk den kjenner, selvsikker og vennlig ovenfor femmede, jevnt og rolig temperament.
Rasestandarden gir en grundig beskrivelse av hvordan vi ønsker at idealberneren skal fremstå.
Som familiehund holder det lenge at vi har sunne og friske bernere med godt gemytt, men som oppdretter har vi et ansvar for å arbeide med det ideelle som mål.
Berneren skal være et elsket familimedlem og behandles med respekt. Du må ha tid til å oppdra og være sammen med hunden din. En berner er en allsidig hund. Den kan være med på de fleste aktiviteter. Noe av det verste du kan gjøre mot en berner er å la den ligge alene på plassen sin dag ut og dag inn.
"Være med" er trolig de beste ordene en bernerer hører og fortjener!
Berneren hører hjemme det folkene er!
Sommeren 2009 var vi så heldige å besøke Bernerens hjemland Sveits sammen med gode bernervenner og våre 2 bernere. Etter en flott dag oppe i fjellene ble hele flokken, 6 tobeinte og 7 firbeinte invitert av en lokal bernereier med på hans stamrestaurant. Det er nok bare i bernerens hjemland man er velkommen med 8 bernere under bordet! Etter endt måltid kom kokken ut og det vanket en kjøttbit på hundene også!